Tilslørt ekstremsport!

I løpet av de siste dagene har jeg foretatt noen oppklarende erfaringer. Jeg har rett og slett avdekket skjulte sider ved en sport, nemlig sykkelsporten. Jeg burde jo ha skjønt det, at all sykling går inn under ekstremsport! Det har bare tatt litt tid for meg å finne ut av det.

 

Jeg har registrert at i ishockey pakker spillerne hver minste kroppsdel inn i sikker emballasje. ?Lurt! Tenk også på hendene til en bokser! Bare fordi han eller hun skal knuffe litt på en motstander er hendene tullet inn i en vott på størrelse med en middels stor skinnsalong! ? Og dette er for en grunn! Uten sikkerhetsutstyr vil både ishockeyspilleren og bokseren si ja takk til kroppsmassasje av det voldelige slaget!

 

Nå kommer jeg til syklinga! De fleste starter sin sykkelkarriere på tre hjul for så å gå over til å sykle på to hjul assistert av to ekstrahjul. Det er også for en grunn!! Denne balanseringa på sykkelreskapen har jeg skjønt er farlige saker (selv om jeg er veldig flink til å bruke hjelm)!

 

Søndag la jeg ut på sykkeltur på racersykkelen min. Den er uten støttehjul, men har ekstremt tynne dekk. Disse dekkene trenger asfalt under seg. Det fikk de. Jeg er ganske fornuftig, derfor sykla jeg på en veg som ikke er så trafikkert? til vanlig. Ferietid er bobiltid. Enkelte som kjører bobil burde aldri fått lov til å sette den late kroppen sin inn i et slikt kjøretøy! Etter gjentatt fare for kroppskontakt med slike doninger var humøret på bunn. Racersykkelen ligger nå an til å bli elegant geleidet inn på finn.no.

 

Mandag var en ny dag med nye (u-)muligheter. For å unngå trafikken tenkte jeg at skogen var et fint sted å sykle. Med lånt sykkel og støle bein fra dagen før bar det i veg. Det gikk ganske fint og terrenget var variert. Selvtilliten vokste og hjulene rullet gradvis litt fortere. Det var bare det at når jeg kom på at jeg syntes det ble litt skummelt og fant på at jeg burde bremse, var jeg nedi ei dump. Da var det dumt å bruke bremsen på forhjulet (skjønte jeg i ettertid)! Det er veldig bra å bruke hjelm, men i dette tilfellet var hodet den enste kroppsdelen som ikke ble bakt godt inn i grushelvettet. Jeg hadde nok hatt god nytte av utstyrssupplement fra en ishockeyspiller og en bokser! Jeg er heldigvis like hel hvis en ser bort fra noen skrubbsår på knær og skulder, og bein noen som er så blå at de bør unngå offentligheten ei god stund framover. Jeg må også tåle mørbanka armer og noen vonde ribbein. Det går over (men det er da vel lov til å være litt utålmodig??).

 

Jeg var ikke klar over at sykling (også på mitt nivå) var ekstremsport! Opplevelsen jeg sitter igjen med er at jeg har stilt til førerprøver to dager på rad og strøket begge gangene! - Lurer på om jeg må begynne med støttehjul igjen? Eller tre hjul (? la oss si fire for å være sikker)? Finnes det veltebøyle for sykkel? Mer sikkerhetsutstyr? Eller er det rett og slett tryggest med sykling på en ergometersykkel kombinert med naturskjønneomgivelser på DVD? Itteveitje!

 

Marit :-)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

itteveitje

itteveitje

42, Ringsaker

Livet er for kort til å ta alt så alvorlig. Hva med å se verden med et skråblikk, eller å se på seg sjøl med en viss dose sjølironi? Da blir det meste akkurat så alvorlig som det bør være og så uhøytidelig vi trenger å ha det for å overleve!

Kategorier

Arkiv

hits