itteveitje

I et hjem er det som oftest kjøkken og stue som får mest fokus når det gjelder dekorering. Det er i de rommene jeg har trodd at besøkende får et inntrykk av hvem jeg er. Har nå funnet ut at det er helt, helt feil! Det er i et helt annet rom i huset det fortelles mer om meg, nemlig BODEN! Det er der du virkelig får et nyansert bilde av hvem jeg er og hva jeg har gjort hittil i mitt liv. Etter et par timer med rydding i en av bodene mine, kjentes i alle fall skrotten min ut som om den hadde kjørt en berg og dalbane med en betydelig avstand mellom topp- og bunnpunkt! På tivoli ville jeg ha blitt kvalm og delt rikelig av mageinnholdet av en slik reise, mens denne formen for karusell ga helt andre utslag, -en lapskaus av følelser.

På toppen av berg- og dalbanen fant jeg blant annet:
- Lykke: ting som får meg til å smile og som vekker gode minner.
- Glede: ting som minner om hyggelige stunder, en spesiell situasjon eller et lystig lag.
- Stolthet: ting som minner meg om det jeg har oppnådd.
- Humor: ting som fortsatt får meg til å le enten det har gått få elller mange år.

Da berg- og dalbanen plutselig forlot topppunktet og satte utfor de bratte bakkene fant jeg:
- Vemod: ting fra en tid som jeg ikke kan få tilbake fordi åra tar oss til stadig nye steder.
- Sorg: ting som minner om noe eller noen som har blitt borte.
- Sinne: ting som minner meg om hendelser jeg skulle ha vært for uten, over å ha blitt såret eller der jeg har gitt tapt.
- Tristhet: ting som minner om noe som ikke gikk slik det skulle.
- Fortvilethet: ting som minner om det vi ikke rår over og det som plutselig tar en annen vei.
- Redsel: ting som vitner om mine innerste tanker,min frykt og svakhet.

Timene i boden kjentes ut som en hard mental treningsøkt. Jeg ble litt overrasket over det hele og lurte litt på hvorfor akkurat boden skulle gi meg slik hodebry. Etter å ha grunnet litt på det og fått det hele litt på avstand, så jeg det hele litt klarere. De tingene vi sparer på, er minner vi ikke vil glemme. Nettopp de tingene er symbol for de følelsene som har formet livet vårt. Det var akkurat det jeg oppdaget da jeg rote-ryddet i boden: -Det er her livet mitt er! - Ikke i stua eller på kjøkkenet. De rommene er bare et utrykk for hvem jeg vil bli oppfattet som akkurat nå og har ingenting med min historie og den egentlige og helhetlige meg. Jeg lærte mye om meg sjøl den dagen!

Hvis noen skulle lure på det: -Joda, jeg kvittet meg med en del ting! Det var spor fra den dypeste dalen...and it feels goooood!

Kanskje flere burde sjekke boden (eller skuffer og skap for den del...) for å finne ut hvem de er?      - Itteveitje! ;-)

Marit :-)

Å være sjølironisk er egentlig en ganske fin greie. Det kan være befriende å kunne le av seg sjøl og tenke at ikke alt behøver å være perfekt og at ting får være slik det er. Livet inneholder mer enn nødvendig av burde-burde-ting og en behøver ikke være særlig kreativ for å skaffe seg dårlig samvittighet for ting som burde ha vært gjort eller gjort annerledes. Derfor ønsker jeg meg at jeg og alle andre ikke skal ta all verdens ting så alvorlig. Det kan være et gedigent bjørkeris på egen bakdel å ta alt så bokstavlig og i verste mening. Det er her en virkelig kan ramle utpå den berømte glattisen eller havne midt i grøntforet.

Da jeg var lita var det lov å si neger. Ingen mente da noe som helst vondt med det! Nei, kjære vene! Nå er det så betent at jeg knapt tør skrive om det. Med nylige assosiasjoner rundt en type mørk sjokolade friskt i minne, råder usikkerheten når gjelder hva som egentlig er greit å si. Når "Ikke-hvite" spøker med sin egen hudfarge er det imidlertid god humor.

Jeg lurer forresten også på hva som er greit å si når en snakker om de som er mye kortene enn gjennomsnittet. I mine ører understreker ordet "kortvokst" hvor avviket ligger. Ordet "dverg" kamfluerer det i større grad, men jeg skjønner selvfølgelig at det ordet heller ikke er uproblematisk.

Alt i alt er det slik at jeg og de fleste andre ikke ønsker å såre andre. Jeg kan være sjølironisk når det gjelder meg, men jeg kan ikke ta det for gitt at jeg kan være morsom på andres bekostning. Jeg ønsker ikke salat på uønskede steder eller at draget skal skitnes til med avføring! Det er umulig å vite akkurat hvor andres grense for ømme tær er. Noen ganger stiller jeg meg allikevel spørsmålet om tærne hos noen har for lav terskel for å bli ømme?

Da unga var små lot jeg dem synge om Vesle Hoa. Jeg mente da kke noe vondt med det. For meg var det en snill barnesang med tradisjon. Skjønner det er slutt på at den kan synges blant landets barn. Det er også flere tiår siden jeg har hørt sangen vi sang på skolen da jeg var lita: "Noen barn er brune, som et nystekt brød..." Budskapet i sangen er å fremme fargerikt fellesskap, men det er sikkert rom for feiltolkning her også. Det vil vi vel nødig risikere. En annen sang som har blitt svartelista er forøvrig "Se min kjole" , -på grunn av horete innhold. Snakk om snuskete tolkning! Jeg håper det hele er en spøk slik enkelte kilder hevder.

For litt siden dukket det opp en Svarte-Per-kortstokk fra mine lovende dager. (Er det greit å spille Svarte-Per egentlig?!?)Kortstokken inneholdt par som herr og fru Ekorn, herr og fru Eskimo og så videre. Et par er nok suspendert fra denne moroa. Jeg velger å avsløre hvem med et bilde:

Kan hende du står med salat langt opp på leggen om du ikke velger dine medspillere med omhu her. Eller?  -Itteveitje;-)

Marit :-)

Den fjortende dagen i 2012 er snart over og jeg har fått tenkt meg om litt. Det gjelder nyttårsforsetter. Med tanke på at jeg er Ringsaksoktning bosatt i Østerdalen kan en rett og slett ikke forvente at forsettene kommer noe særlig før. Det gjelder å ikke ta forhastede beslutninger, for etter min mening kan impulsivitet være direkte helsefarlig. Derfor skal jeg først nå prøve å sette ord på mine bortimot gjennomtenkte forsetter:

- Jeg skal fullt og helt være meg, ikke den som jeg tror andre mener jeg burde ha vært.
- Jeg skal ikke spise meg kvalm på sjokolade oftere enn før.
- Jeg skal gjøre jobben min og øve på å si at det er bra nok, ikke gjøre en masse tidkrevende ting jeg antar at andre mener jeg burde gjøre (...noe de egentlig ikke har tenkt på en gang, men det er bare jeg og mitt forvridde hode som tror at det er slik...). 
- Jeg skal trene når jeg har lyst til det, ikke fordi dårlig samvittighet sier at jeg må. (Men et lite spark i baken på meg sjøl må jeg nok av og til tåle.) 
- Jeg har nå lov til å ikke like makrell i tomat.
- Hvis jeg får tid (ork), skal jeg plukke blåbær til høsten. Hvis jeg ikke får tid (ork) så lar jeg det være med (litt) god samvittighet.
- Jeg skal nyte å være sammen med den enormt verdifulle familien min!

Ved hjelp av særdeles runde formuleringer og levlige krav, så tror jeg at jeg skal nå mine mål for 2012 og samtidig kunne si: -LIVET ER HERLIG! Hvis ikke det er gode nok forsetter, så...itteveitje;-)

Marit :-)

Jeg ser på Facebook og blogg at mange nå tripper etter å pynte til jul. Mange har tjuvstarta med å la adventsstjerna få skinne fritt i mange dager allerede og jobba hardt med å plukke fram lilla greier. Jeg er ikke så ivrig på den fronten, men kom på en ting.... I fjor da jeg skulle henge opp adventssjerna, så var den rett og slett borte vekk. Etter å ha tenkt en tanke eller to kom jeg på at året før kasta jeg stjerna jeg hadde fordi den hadde avsluttet sitt liv og virke. Men hvem husker vel slik et helt år??

Fjorårets adventstid kom og gikk uten at jeg fikk kjøpt ny stjerne i rett materiale, størrelse og farge. Hva skjer så i år? Jeg har egentlig ikke tenkt stort på det før i dag. Nå er det på høy tid å gjøre noe med saken, men....det er ennå god tid...en hel dag....

Om det blir ny stjerne i år...? Itteveitje;-)

 
                                      Bilde fra Google

Marit :-)

I språket vårt har vi en del varianter av ordet "munter". Å være en munter person er noe positivt.  En person som (stadig) lager munter stemning og er en sann spøkefugl kalles ofte et muntrasjonsråd. Å oppmuntre noen til å gjøre noe kan være både positiv eller negativ påvirkning. Jeg aner at ordet "munter" er undervurdert og burde ha vært brukt på flere måter. Jeg finner raskt noen eksempler:

• Utmuntre - det vil si å motivere folk til å tilbringe mer tid ute. Godt for helse og sjel.
• Innmuntre - få folk til å ville inkludere seg sjøl i nye miljøer. Ordet er også et dekkende når du ønsker mer besøk. Da må du rett og slett innmuntre noen.
• Nedmuntre - få folk til å tone ned humoristiske tendenser i upassende miljøer.
• Avmuntre - få folk i dårlig humør (...hvis det noen gang skulle bli et behov da...)
• Sjølmuntre - evne til å få seg sjøl til å bli i bedre humør (når ingen andre gjør det, er det like greit å ta saken i egne hender).
• Hurtigmuntre - få opp humøret i rekordfart. Er usikker på om det gir samme helserisiko som fast-food.
• Tvangsmuntre - få surpomper til å dra på smilebåndet og kaste seg ut i en skratt.
• Gjennommuntre - gi folk varig godt humør.
• Repetisjonsmuntre - gjøre glemske folk i godt humør. Det fine her er at en kan gjøre det ved å fortelle samme morsomhet om og om igjen.

Her finnes det utallige muligheter. Det må da være slik at ordboka ikke holder mål, eller...? -Itteveitje ;-)

Marit :-)

Enkelte ting er det ikke så lett å forholde seg til, og for min del er bilen en slik ting. Jeg prøver så godt jeg kan å være en omsorgsfull og snill bileier, men lykkes ikke helt føler jeg. Det fører til at jeg blir veldig usikker på hvordan jeg skal oppføre meg overfor det motoriserte framkomstmiddelet mitt.

Tidligere i høst hadde jeg en "ta vare på bilen"-dag. Den fikk bensin, noe den hyppig må ha synes jeg. Full tank må forhåpentligvis bidra til at bilen blir glad og fornøyd. Kanskje den tror at det er en spennende langtur i sikte. Etter litt kvalitetstid i vaskehallen på bensinstasjonen gikk turen hjem, full av energi og ren. Vel hjemme fant jeg ut at det var lurt å forberede vindusrutene på den kommende dose av is, ikke av typen spiselig, men den vi må skrape. Denne formen for bilpleie er vel anvende minutter, men det er når jeg er ferdig med den jobben at jeg ser at lakken er trist og sliten. Poleringssaker fiskes fram og heldigvis husket ikke jeg der og da hvor lang tid det tar å polere en bil. Da hadde det aldri blitt noe av....

Etter bilens SPA-dag er jeg fornøyd med meg sjøl og tenker at jeg er en snill bileier. Jeg tenker meg at bilen er takknemlig og smiler der den står og skinner. Jeg vet at bilen ikke kan prate, men innbiller meg allikevel at den takker meg. Dagen etter ser bilen fortsatt ut som om den stråler av lykke over å ha en eier som meg. Det tror jeg riktignok bare inntil jeg prøver å starte den... I ren entusiasme og hengivenhet takker bilen min for godt stell ved å IKKE STARTE!

De siste dagene har jeg latt bilen stå i garasjen fordi en kjapp beregning sier meg at jeg bruker lengre tid totalt morgen/ettermiddag på å skrape is enn det jeg bruker på å gå på jobb. Jeg ser en vinn-vinn-situasjon her. Jeg sparer bensinutgifter og får mer trim, mens bilen få hvile seg i en (noe kjølig) garasje og slippe å bli nediset. Men jeg har tenkt på en ting: -Hva blir takken for det? Jeg har SPA-dagen friskt i minne.... Jeg håper at bilen har et snev av følelser og skjønner at jeg faktisk er litt snill mot den. Hvordan det går....itteveitje;-)

Marit :-)                
                                                   Bilde fra Google

Undersøkelser viser at de fleste sjåfører anser seg sjøl som over gjennomsnittet gode bak rattet. Matematisk sett høres det litt merkelig ut. Erfaringer fra livet i trafikken gir også et bilde på at det muligens ikke står så bra til med prestasjonene hos alle som ferdes der ute.

I trafikken har vi vel alle møtt uberegnelige kjøretøyer styrt av sjåfører med og uten hatt. Disse må vel dra ned gjennomsnittet når det gjelder ferdigheter? De er uvitende om at førerne av kjøretøyer i nærheten prøver å formidle en eneste ting med sine sinte stemmer og ymse fingerspråk:
- En skulle tro du har fått førerkortet i posten!!

Noen mulige kjennetegn ved denne typen sjåfører er:
- Det er bedre å kjøre for sakte enn for fort.
- Det er bedre å vingle litt over et par kjørefelter enn å kjøre i grøfta (sant nok, men ...)
- Blinklys er forbeholdt høytider.
- Det er ikke så nøye hvilken vei en kjører i rundkjøringa, en kommer rundt uansett.
- All parkering er fin parkering, det kreves tross alt en dose kreativitet for å beslaglegge tre-fire parkeringsplasser samtidig.
- Sjøl om bilen har fem gir, trenger en slett ikke bruke alle.
- Det er lurt å vente med å kjøre i lyskryss til det er helt sikkert at lyset forblir grønt.
- Har en førerkort, så kan en kjøre bil!
- Enveiskjøring er bare en spøk. Det er jo umulig å kjøre to veier samtidig?!?
- Akselerasjonsfeltet er fint å stoppe på når en er varm og trenger å ta av seg jakka.
- Tunneler forvandles til ekstra smale og mørke når du kjører etter fartsgrensen.

Jeg føler ikke at jeg må bevise at jeg er en over gjennomsnittet god sjåfør. Jeg kan takle å ha et snev av punktene ovenfor. Når jeg nå skal ut og kjøre så lener jeg meg bare tilbake og føler null stress når det gjelder å prestere som sjåfør! Grunnen er enkel: - Denne uka fikk jeg nemlig førerkortet i posten!! Om sjåførferdighetene endrer seg til det verre etter at "lappen" kom i posten...itteveitje;-)

 
 Bilde fra Google

                              Marit :-)                             

Hverdagen er hektisk og aktiviteten i en familie kan sammenlignes med et sammenhengende mosjonsløp med spredte og hyppige intervalløkter. Det er mye som skal rekkes, fikses, ordnes og håndteres. Midt i all denne hektiske aktiviteten kan enkelte aktiviteter bli satt midlertidig på vent, slik som klesvasken. Det skal ikke lange stunda til med pauseknappe nede før klesvaskhaugen minner om et gedigent, spisst og skummelt fjell som det kreves både kondisjon, styrke og mot til for å bestige.

I stedet for å ta i bruk ymse klatreutstyr for å bestige denne tinden er det på tide å sprenge fjellet i mindre biter, for eksempel i en mørk bit, en hvit bit, en bit som tåler 60 grader og en bit som må behandles med varsomhet. Området rundt vaskemaskina ser sjølsagt da ut som et katastrofeområde, men den tidligere risikoen med fall fra store høyder er nå eliminert. Trygge omgivelser er valgt framfor god utsikt...

Bit for bit spises fjellet opp av vaskemaskina. Det rene resultatet henges på mer og mer kreative steder i huset. Resultatet blir bra, og jeg puster lettere for ei stakket stund. Fjellet er ikke besteget, men ekspedert med kyndig hånd. Riktig så fornøyd med resultatet tenker jeg at det finnes nye utfordringer det må tas tak i, slik er det jo i et hus. Jeg ber derfor ungene om å rydde rommet (der trengs det ikke tilsvarende bearbeiding som med klesvasken for å få det til å se ut som katastrofeområdet). Det er sjølsagt en forholdsvis lang behandlingstid fra mors befaling blir gitt til den omsettes til handling, men det blir gjort! Nok en gang smiler jeg fornøyd og føler jeg har en viss kontroll i heimen. Det er bare til jeg rusler en tur på badet... Vips!! Der, ut av intet (eller rettere sagt ut fra rommene til ungene) har et nytt skittentøysfjell vokst seg stort og flott! Ja, ja, det er bare en ting å gjøre med det. Også det nye fjellet må parteres og fjernes i likhet med det forrige. Om jeg noen gang  får kontroll på dette evighetsfjellet...itteveitje;-)

Marit :-)

Jeg har tidligere fortalt så freidig om hvor vanskelig jeg har for å lære av enkelte erfaringer (for oppfriskning trykk HER). Jeg har ikke blitt særlig flinkere til å ta hyppig sikkerhetskopi av dokumenter, men fikk i vinter sikra meg ekstra kopi av noe av fortida. Jeg savner fortsatt en del undervisningsopplegg som fint kunne ha tålt resirkulering, men de er dessverre tapt for evig tid. Det positive med slike ødelagte greier er at de ikke tar opp plass i søppelkassa eller trenger begravelse. Slike "eiendeler" blir bare borte.

Ny lærdom erverves stadig. For to uker siden skulle jeg ta ut penger i minibanken. Jeg skulle være borte ei uke og trengte å ha pairpenger tilgjengelig til diverse formål. Jeg stappet inn bankkortet, men måtte gi det et ekstra lite puff. Alt etter det gikk som smurt helt til bankkortet skulle komme ut igjen, for det gjorde det nemlig ikke. Jeg så det så vidt, men kunne ikke få tak i det. Etter ei lita stund kom det over skjermen på minibanken en beskjed jeg ikke husker, men som føltes omtrent som: "Er det mulig å bli så treig?? Det er best vi i banken knabber kortet ditt!"  Det var bare å vinke farvel til den anvendelige plastikkbiten. Etter et par velvalgte gloser innså jeg at jeg ikke fikk gjort noe med saken. Etter at minibanken tok kortet til nestemann i køa også, fant jeg definitivt ut at jeg ikke fikk gjort noe med det. Slukøret dro jeg hjem med uforrettet sak. Jeg tenkte at det er jo skikkelig dumt da at jeg ikke har et kort til som jeg nå kunne ha brukt et annet sted enn i den sultne minibanken. Det hadde jeg ikke!

Lærdommen jeg dro ut av det var at jeg må skaffe meg et kort til. Helt klart! Jeg hadde skjønt det. Trodde jeg... Da jeg fikk kortet mitt tilbake, hva gjorde jeg da?? Joda, gikk inn i samme tralten. Dette går jo så bra, ingen fare for at det skjer igjen! Etter noen dager skjer det som faktisk IKKE har skjedd før; jeg oppdager at jeg har mistet bankkortet mitt! ....Og så var det det med det ene kortet da!

Jeg har ikke ordna meg med et ekstra kort enda, men det får være måte på hvor tunglært en skal være. Hvis jeg ikke får fiksa ett (eller to...tre...) i løpet av få dager nå så...itteveitje ;-)

Marit :-)

Jeg funderer til stadighet hva jeg skal sette som status på Facebook. Jeg vurderer den ene idéen etter den andre, men forkaster alle. Kanskje jeg tenker for mye...?

Først tenker jeg at jeg kunne skrive om dagens treningstur i skogen, for det er noe alle ville ha gjort, men så tenker jeg at turen ikke var så imponerende. Ikke løp jeg kjempelangt og heller ikke særlig raskt (men denne gangen klarte jeg å holde meg på beina...). Tanken slår meg at de fleste sikkert er sprekere enn meg, og de som derimot ikke er det ønsker minst av alt å få det prenta inn med en skrytete statusmelding på Facebook. Derfor lar jeg det være.

Husarbeid er også et yndet tema i statusmeldinger. Jeg kom på at jeg kunne melde om at jeg tross alt har vasket kjøkkengolvet i dag! - At det var gjort på to minutter fordi veslefrøkna hadde tømt kjøkkenet for stoler for å bygge hytte i stua behøver jeg ikke å nevne. Gjort er gjort! Allikevel fant jeg fort ut at alt jeg IKKE har vasket er mer å melde om, slik som vinduene jeg nok en dag ikke har prioritert å vaske. Jeg ønsker ikke å kringkaste min dårlige samvittighet (tar det sikkert igjen i en annen setting..) Husarbeid er et tema for statusmeldlinger som jeg blir i dårlig humør av, så det utgår også.

På grunn av regnet fikk jeg ikke klipt plena i dag. Hagearbeid kunne vært et fengende tema for ei statusmelding som vil vitne om litt effektivitet, men det er hardt å innrømme overfor venner og bekjente at latskapen gjorde at jeg ikke klarte å somle meg til å skyve gressklipperen att og fram noen minutter før det begynte å regne. Det var egentlig et hav av tid å ta av (i hvert fall deler av et hav). Det var faktisk et telt oppslått på plena som måtte fjernes først og slik tar tid! (Fem minutter...) Nei, hagearbeid havner i facebooksammenheng i samme bås som husarbeid...dårlig humør og vekk med det!

Et sårt punkt er at jeg egentlig innser at sommerferien nå er slutt. En kjempebra status da hadde vært: "Går skoleåret i møte med full kontroll og alle planer er allerede ferdiglagd!" Snakk om løgn! Joda, jeg har begynt å tenke på at det snart er et nytt skoleår, men er knapt i startgropa av noe som kan kalles planlegging. Jobbstatus forkastes både fordi det ikke er noe å melde om enda og fordi ikke alt behøver å komme på trykk i en slik sammenheng...

Jeg vet på den andre siden om mange som fortjener hedrerlig omtale i min facebookstatus. Verdens beste og fineste barn, verdens snilleste og beste kjæreste, positive, snille og hjelpsomme foreldre og gode venner og familie som gjør alt for at jeg skal ha det bra. Det er status i mitt liv! Hva er det som egentlig er viktig? Glem supertreningsturer, husvask, hagearbeid og andre burde, burde-ting! Derfor skal jeg opppdatere min status til: "Marit er fornøyd!"  Er ikke det enkle ofte det beste da...itteveitje;-)

Marit :-)